Da koronane sendte alle til hjemmekontor og hjemmeundervisning tok en oppgave som studentene fikk utgangspunkt i Claude Lévi-Strauss sitt begrep "bricolage". Ingvard Bråten, som var ansvarlig for oppgaven, har skrevet om brikolasje i forhold til gjenbruk, jeg har selv brukt begrepet en rekke ganger, knyttet til Spatial webpublishing and bricolage og ulike former for digital remiksing og selvfremstilling. Sist, men ikke minst, er Helge Ridderstørms Ungdommers kombinasjonskunst – bricolage for en ny tid vel verd å få med seg.
Nå er dette imidlertid også knyttet til en svært konkret hendelse. Det ryddes på HVL, samtidig som jeg holder på å bygge auditopentaet. Det betyr daglige turer til containeren for metallavfall, og sannelig fant jeg gull. Et supertungt metallunderstell fra et ødelagt bord, som attpåtil var mulig å skru fra hverandre. Dermed kom stag på plass og jeg nærmer meg at fungerende stativ. Eneste bekymring så langt er avstiving. Stativet skal holde fem høyttalersøyler á 12-15 kilo.
I det større bildet er ikke dette en særlig vakker fortelling. Vi har konferanser om bærekraft og institusjonen skal være et miljøfyrtårn. Likevel trumfer enhetlig visuelt uttrykk, påført oss av interiørdesignere, anbud og prosjektlogikk. Passer ikke nåværende møbler inn ender det fort med at de blir avhendet (=havner i søpla). Jeg er smått forskrekket over hvor mye brukbart som kastes, ikke minst ved HVL i disse dager. Men det er lov å håpe at det blir litt bedre enn sist gang, da HiB flyttet i 2014.
"Bricolage er ofte en motstandsstrategi", avslutter Ridderstrøm. Dermed ligger det litt motstand i å hente ting ut av containere og gi det nytt liv. Om ikke upcycling, så i alle fall en form for gjenbruk.


